Det smitter

Ja det gjør fort det, når andre bloggere viser bilder av de nydeligste garnnøster eller vakre strikkerier.
For en stund siden viste Annepålandet noen flotte pulsvarmere, strikket i et garn som både hørtes og så lekkert ut. Så da måtte jeg selvfølgelig herme :-)
Vel, ikke herme helt da, for jeg hadde plukket ut et annet mønster som lå på vent, men garnet var jeg bare nødt til å kjøpe - Cash Tweed fra Pickles, 100 % kasjmir, mykt og deilig.

Jeg ble litt overrasket da nøstet dukket opp i postkassen, det virket ikke så mykt akkurat...

Men de ferdige pulsvantene ble supermyke og deilige etter en liten vask.

Strikket på pinne 2,5 etter et mønster jeg fant på Ravelry. Andefødder heter det - stilig navn :-)

Wrist warmers knitted in Pickles Cash tweed yarn, 100 % cashmere. Soft and cozy, and the idea for the yarn came by reading the Annepålandet blog. Pattern you can find here.

Det er jo rene forskningen

dette her med fotovanter.
Jeg har strikket noen varianter nå, men når jeg bruker de er det alltid noe som ikke stemmer. Enten er de for kalde, eller så har de for lange/korte fingre, og flapen på vottene var bare til irritasjon. Nå har jeg imidlertid tatt en oppsummering, og disse skal være de perfekte :-)
Strikket i Cascade ull på pinne 4 og tovet lett så de er gode og tette. Litt brede i hånden slik at jeg kan dra fingrene inn og varme meg, og lillefingrene er lange - det er der jeg fryser mest. Dette blir bra!
Disse er imidlertid til en annen Nikon-eier (hvis hun vil ha de da)

This photomittens thing has turned out to be a research. I have knitted some of them, but it always seems to be something wrong when I use them. Either they are not warm enough, or the fingers are too long/short, and the flaps on the mittens where simply irritating. But here is the final result - knitted in Cascade wool, felted so they are warm, with long pinky fingers, and they are wide in the hand so the fingers can be warmed inside in the mitt.

These are for another Nikon-owner (if she wants them)

Nesten Reykjavik

Da jeg så vottemønsteret Reykjavik av Kirsten Kapur første gang, bare visste jeg at dette mønsteret måtte jeg strikke. Jeg syntes de husene er sååå søte. Og med brun og grønn Wollmeise i hus, ja det sier seg selv at garnet måtte brukes til disse husene.
Det var bare et problem - jeg trenger ikke votter av dette tynne garnet...
Så derfor, inspirert av vottemønsteret, og bruk av diagrammet til husene, ble det fingerløse vanter istedet! Håper designeren tilgir meg mine krumspring :-)



Inspired by the mittens Reykjavik, designer Kirsten Kapur. I used the chart for the houses and made myself some fingerless gloves instead of mittens - yarn is still Wollmeise.

Enda mere strikkerier

Dette kan jo snart kalles en strikkeblogg igjen dette, jammen har det blitt fart på strikkepinnene hos meg :-)
Disse fingerløse vantene har jeg hatt lyst til å strikke en stund, og nå fant jeg ut at jeg var kommet dit på listen. Ja, listen er ikke virkelig altså, den finnes mest i mitt hode, og der popper det idèer til og fra :-) Ofte blir de glemt like fort som de er satt på listen, men noen fester seg, slik som disse. Jeg har brukt fra garnlagret mitt av KnitPicks Palette garn, og mønsteret har jeg kjøpt her . I mønsteret var det mørkeblå flekker i himmelen som livet opp, men på mine vanter ble de seendes ut som møkkflekker - så de droppet jeg...
Jeg er superfornøyd med disse, og de er allerede i bruk. Litt kaldt på fingertuppene, men jeg tåler å fryse når det er for en god sak :-)

Fingerless mitts, and I am so happy with them :-) Knitted in KnitPicks Palette, and the pattern can be purchased here. These have been on my list for a while, and now was the right time to knit them. A bit cold with fingerless these days, but I love them and will wear them to pieces :-)

Da er jeg vinterklar

Hvis jeg bare hadde blogget det jeg strikker så hadde det nok vært litt mere strikkeaktivitet i bloggen min ja.
Da det ble kaldere i været og mine fingre begyndte å stivne når jeg var ute med kameraet, fant jeg raskt ut at jeg trengte mer enn fingerløse vanter hvis jeg skulle ha noe glede av fotografering under vinteren.
Forrige vinter strikket jeg flapvotter til alongen hvor det ble samlet inn varm strikk til de som solgte bladet =Oslo, og denne oppskriften ble et naturlig valg for fotovotter til meg selv også. Men så har det seg slik at for å skru på mitt kamera er jeg avhengig av å ha tomlene fri, så derfor laget jeg likegodt en flap på begge tomlene også. Nå har jeg full kontroll over alle knapper og hjul med alle fingrene fri, og når jeg blir kald tar jeg en pause med alle fingrene dekket av flaper. Det fungerer godt foreløbig, men så har jo ikke kuldegradene kommet for fullt enda da. Kanskje jeg må legge inn varme i de etterhvert som vinteren siger på :-) Jeg så noen varmeposer i sportsbutikken i fjor vinter, kanskje det hadde vært en idè... De kunne knekkes, og da skulle de avgi varme i lang tid... Jeg kan jo sy på en lomme på hver av vottene til å oppbevare de i... Kanskje en god idè - vi får se hvor kald vinteren blir først.
Vottene mine er strikket i Cascade 220 Paints garn, deilig myk og varm ull.

The weather was getting cold and I needed more than fingerless mitts when I used my camera. I have knitted flapmittens once before, and thought that this was a good idea for "cameramittens" to keep my fingers warm during winter. When I use my camera, I need the thumbs free too, so I made flap on the thumbs as well. They are soft and warm, knitted in Cascade 220 Paints yarn.

Pulsvarmere

Til nå har jeg ferdig 30 ruter i teppet mitt,
leggingsene mine er ferdige - jeg kommer med ferdigbilde,
planen om skjørt er i boks - jeg har bestemt meg for garn som kjøpes på nett,
og jeg er godt i gang med en tunika... Joda, her strikkes det :-)
Og innimellom kommer det dalende slike småidèer som at jeg nok trenger noen pulsvarmere til høsten for å hjelpe på kalde fotohender. Jeg hadde et lite nøste på 25gr angoragarn i en nydelig grønnfarge liggende og vips, på en kveld hadde jeg deilige pulsvarmere. Det er egentlig slik blondekant i toppen på disse, men pga pusete angora syntes de ikke så veldig godt. Men det gjør ikkeno, jeg vet at det er der :-) Mønster fant jeg her.
Wristwarmers in angorayarn, I think I need some for cold photo fingers when fall arrives :-)

I have decided on yarn for my skirt, it will be purchased online so I yet have to wait with co. While I wait I knit (un)patiently on a tunic :-)

Et annet garn

jeg tok med meg på fjellet var restene av Blue Sky alpaca.
Jeg har lenge hatt planer om å strikke fingerløse vanter til meg selv også, ikke bare til alle andre, og disse restene passet perfekt til det. Jeg var litt i tvil om det var nok garn, og da jeg kom på slutten måtte jeg skjøte halvmetere av rester for at det skulle bli nok :-)
Men vantene mine ble akkurat slik jeg hadde tenkt meg, og med det garnet er de sååå deilig myke og varme.
Jeg har noen flere bilder fra langhelgen på hytta, så jeg pøser på jeg :-)
Det var ingen overraskelse å se at det fremdeles lå snøkladder igjen histen og pisten, vi må nok ha varmere vær før de forsvinner helt. Vel, nå er jo sommeren her da, så neste gang kanskje de er borte.

Vi ser laaaangt fra vår plass 1080 m over havet....

På årets lengste dag gikk ikke solen ned før nærmere kl. 23 på kvelden...

Da glemte jeg selvfølgelig å ta bilde :-)

Syntes dette bildet ble ganske bra, ser dere skyene som speiler seg i vannet ?

Og visst finns det valmuer på fjellet, ihvertfall under vår terasse :-)

En ettermiddag hørte jeg orrfugl nede ved bekken. Jeg spurtet etter gummistøvlene og fotoapparatet, og ned på myra bar det. Selvfølgelig, når jeg kom i stille spurt :-) ble det helt stille fra fuglen. Jeg lette og lette men fant ingenting, helt til jeg plutselig så at den sto ved en busk 1 meter fra meg. I full fart, opp med kamera, og da ble den selvfølgelig skremt og fløy opp og bort. Vel, jeg trenger visst litt trening på dette med å ta raske bilder... En fuglefotograf hadde kanskje satt seg stille ned og ventet, istedet for å fyke svupp svupp rundt på myra - men den idèen kom jeg på først etterpå :-)

Men, en liten trøst fikk jeg da - for tilbake til bekken fant jeg dette lille kreket godt gjemt på bakken. Se så flott kamuflasje, den går jo helt i ett med myra. Hadde det ikke vært for at jeg var 20-30 cm fra den og at den sa piiip og flakset litt, så ville jeg aldri ha oppdaget den.

Fingerless mitts knitted from the very last of my Blue Sky alpaca yarn, and these are for me. Lovely soft yarn and gorgeous colores, I am so pleased with them :-)

And then some more photo's from last weekends trip to our cabin. At 1080 meters over the sea level, we have a great view. As you can see there were still some snow left, but these days we have got really warm summer, so next time we visit the snow will be gone I think. Then poppies under the terass, and a cute little babybird.

Flere fingerløse...

Dette var siste julepresangen, det tok bare laaang tid å få blogget de. Fingerløse vanter, uten oppskrift, strikket med Filcolana alpakka garn på pinne 3mm.
De er alt for store til meg, men det gjør ikke noe for det var julepresang til faren min.
More mitts, looking way to big for me. But that doesn't matter because they where Christmas gift for my father. No pattern, knitted with Filcolana alpaca yarn on needle 3mm.

Førjulsmodus...

Her strikkes det faktisk ikke så mye om dagen - tiden går med til juleforberedelser.
Men når min kjære spør om jeg kan strikke fingerløse vanter til ham gjør jeg selvfølgelig det. Uten mønster med 1 nøste Regia på pinne nr. 3. Nå trenger han ikke fryse på fingrene lenger.

Not so much knitting these days, there are still things to prepare for Christmas. But when my dear asks for mitts, of cause I knit him some. No pattern, 1 skein Regia yarn on needle 3mm.