Jeg har alltid trivdes her. I barndommen hadde jeg masse lekekamerater rett utenfor døren, og jeg kan ikke huske at jeg noengang følte meg alene.
Omringet av et sosialt nettverk som gjorde meg sterk og trygg, var jeg istand til å møte en voksenverden med tro på meg selv og med omtanke for andre.
Og dette sosiale nettverket har jeg nå sett igjen på den sammen plassen så mange år senere. Det er jo ikke lenge siden min far døde, og jeg er overveldet over hvor stor omtanke som vises. Naboer som ber på besøk, kommer med råd hvis det lures på noe, prater med oss i sorgen, støtter og hjelper så godt de kan.
Og det slår meg hvor mye småbyen jeg lever i har å lære fra en drabantby i Oslo. Det sies jo at storbyen er full av stress og tidsklemme, mens på landet hersker roen og omtanken. Vel, mine erfaringer er nok de motsatte...
Men, det var jo frihet jeg skulle blogge om :-)
Her, på høyde med tretoppene, langt over bakken, med utsikt over hele himmelen, føler jeg meg fri som fuglen - og det er en herlig følelse :-)
On this balcony, on 5th floor, leveled with the treetops and close to the sky, I feel free as a bird. This is where I grew up, in a social community near Oslo city - and I loved it!
