Vær snill og respekter at alle bildene er min copyright / Please respect copyright on all photos in my blog.

tirsdag 11. mars 2008

Historien om 4 grønne garnnøster...

Det var en gang 4 nydelige grønne garn nøster som ble kjøpt kun fordi fargen var så kjempefin.
Once upon a time there were 4 beautiful green skeins of yarn, bought only because I could not recist the color.














De lå pent i posen sin og ventet på det riktige mønsteret, og endelig en dag; de skulle få bli til en Clapotis. Så glade de var, for endelig skulle de bli til noe og være med og se seg rundt i verden.



They patiently waited in their plastic bag home, waited for the right pattern. And one day, the time was right, they was going to become a Clapotis. Oh the happiness they felt, at last they was going to become something and see the world.


Alle 4 nøstene ble strikket opp, men selv om nøstene var vakre så ble de ikke til en vakker Clapotis og etter en lang ventetid som UFO ble de rekket opp og igjen var de 4 nydelige grønne nøster på vent...



Every skein was knitted up, but even if the skeins was beautiful, they did not turn in to a beautiful Clapotis, more like something no one ever would use. So after a long time as a UFO they were frogged, and yet again they were 4 beautiful green skeins that waited...

Og endelig, stor var lykken da de en dag ble de tatt frem igjen, de skulle bli fingerløse vanter! Men lykken ble kortvarig, nesten ferdigstrikket ble de igjen liggende. De egnet seg heller ikke til dette...
Imagine the happiness the day they were brought in to the light again, they was going to become fingerless mitts! But the happiness did not last long, they was not suitable for this either...








Så nå er de rekket opp igjen og ligger der i posen sin og venter på et passende mønster. Stakkars små, så mange skuffelser de har hatt i sitt korte liv.
Men i dag fikk jeg en flott idè! De er enige i mitt valg og gleder seg veldig til å bli ferdig strikket opp. Vi får håpe denne gangen at de kan bli til noe og leve lykkelig alle sine dager.
Jeg er iallefall den evige optimist, og det er de også!
So now they are frogged and again patiently waiting in their bag for the perfect pattern. Poor little skeins, so many dissapointments they have had in their short lives.
But today I got the greatest idea. They agree with my choise and are so looking forward to be knitted up and become a FO. This time we will succeed, we are very sure the 5 of us!